Bill på 23 og Matho på 12 år bor begge i reservatet Pine Ridge i Sør-Dakota. Livet steller ikke lett med noen av dem. Bill bor hos bestemoren sin, har barn med to ulike kvinner og penger er det tynt med. Matho er det enda verre stilt med. Han bor sammen med sin fraværende og tidvis voldelige far, som er doplanger. Kjøleskapet er stort sett tomt. Likevel har de to på ingen måte gitt opp, og på både rørende, kreativt og morsomt vis håndterer de hverdagen på sitt. For Bill ser veien til et bedre liv ut til å åpne seg når han begynner å jobbe for Tim, den velhavende eieren av en stor kalkunfarm, men når Tim viser seg å ha en hel del urent mel i posen, må han på nytt justere fremtidsplanene sine. Der mange filmer som handler om de lavest på rangstigen i det amerikanske samfunnet har en tendens til å enten bli rene lidelseshistorier eller forherlige livet som fattig, gir Keough og Gammells film en fremstilling som er både respektfull og realistisk. Parallellene til Chloé Zhaos filmer The Rider og Song My Brothers Taught Me, som begge er spilt inn på samme sted, er utvilsomt til stede. Dette i kombinasjon med filmfotograf David Gallegos (Bird of Passage og I Am Not a Witch) fortryllende bilder og det eminente skuespillet, fra det som stort er amatører, gjør War Pony til en av årets store kinoopplevelser. War Pony ble meget fortjent opplest som vinner av Golden Camera for beste debutfilm under årets filmfestival i Cannes. Pine Ridge-reservatet, Sør-Dakota: 23 år gamle Bill har to barn med forskjellige mødre og ser etter sjanser til å komme seg opp og fram i livet, mens 12 år gamle Matho ser opp til sin doplangende far og tar dumdristige valg som leder ut på farlige veier. Med et ærlig og samtidig kjærlig observerende blikk fletter debutregissørduoen Gina Gammell og Riley Keough disse fortellingene sammen til en frisk, dramatisk og humoristisk filmmiks. Keough er for øvrig barnebarnet til selveste Elvis.