Antonio Vivaldis ”Gloria!” danner opptakten til denne italienske feel-good-filmen om talentfulle unge kvinnelige musikere, en kapellmester ute av fatning og Pave Pius VII, nylig innviet i kallet år 1800.

«GLORIA! – Mirakelet i Veneto» ble en publikumsfavoritt under filmfestivalen i Berlin i år. Her er drama og komedie i skjønn forening med et sjarmerende skråblikk på forholdet mellom bevandret klassisk musikk og mer løsslupne takter og kreativ improvisasjon som vi finner i samtidsmusikk.          

Filmskaperen Margherita Vicario har laget en kvinnefilm i ordets beste betydning, med oppfinnsomme og fantasifulle kvinnelige musikere. Mennene i denne lekne komedien, fremstår derimot som (noe karikert, selvsagt) høyst underlegne, da de mangler det meste – ikke minst å utvise rådsnarhet. De unge jentene fremstår som kreative musikere som utfordrer det patriarkalske samfunnet og dets inngrodde tradisjoner og rigide normer.

Velkommen til en fest av en film som vitner om stor skaperglede!

Om filmen

Handlingen i denne feel-good-filmen foregår i år 1800 på musikkinstituttet Sant’Ignazio for foreldreløse jenter utenfor Venezia. Kapellmesteren skal ta imot den ferske Pave Pius VII, men er nervøs for konserten. Han har fått i oppdrag å fremføre et selvkomponert verk, men sliter med skrive- og notesperre. Den stumme tjenestepiken Teresa blir oversett av alle, men det bor mer i henne enn noen skulle ane. Hun har evne til å lage nye takter av lyder hun omgis av daglig. I tillegg til at hun bærer på flere hemmeligheter, oppdager hun også at instituttet har fått en gave av et nymotens instrument som er stuet bort i kjelleren. Dette boltrer hun seg på ved å spille i skjul. Filmens handling bygger opp til Pave Pius VII sitt besøk, som byr på en stor overraskelse – for kapellmesteren og publikum – så vel som paven selv!